02 Bernina 21. juni

På hotellet Nolda i St. Moritz er det en fin landskapsmodell som viser fjellene i området rundt Engadin. Jeg ba Jan vise hvor dagens etappe går. Se her:


I skogene nær St. Moritz er det et omfattende nett av fine turveier. Vi syklet på slike i retning nordøst og kom snart inn i Berninadalen, som fører opp til Berninapasset, på 2330 moh.

Det går jernbane i hele dalen og vi krysset linja både over og under. Mektige fjell omgir dalen og noen ganger får vi et glimt av de høyeste toppene på over 4000 moh, fortsatt helt dekket av snø.


Vi fulgte sykkelsti 673 (!!) mesteparten av turen opp. Tidvis en smal sti med steinete underlag og ellers godt tilrettelagt bred grussti. Nærmest toppen fulgte vi veien og fant det lunsjstedet vi har besøkt tidligere.


Berninapasset på 2330 moh markerer også grensen til Italia. Etter noen svinger på veien nedover tok vi av på en gammel kjerrevei,  som raskt gikk over i en krevende sti. Snart kom vi på en åpen gresslette med fin sti.  


Været ble dårligere da vi tråkket oss opp de bratte bakkene på veien opp til passet Forcola di Livigno på 2315 moh. Nedover mot Livigno ble det mer regn med innslag av hagl og torden. Det gjaller ekstra kraftig her mellom de høye fjellene, føler jeg.

Idag ble det 1032 høydemeter og 47 km på sykkelen. Nå blir vi i Livigno noen dager og sykler i fjellene omkring byen.





Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

12. Col Becchei Dessora 1. juli

Bilde
Dagens tur startet nordover fra Cortina d'ampesso på 1224 moh langs et nedlagt jernbanespor. Forsiktig og jevn stigning oppover på grus, inntil vi dreide mot vest inn dalen som går bratt opp mot Val Salata. Fra bommen ved innfartsparkeringen gikk den smale asfaltveien opp i mot 25% stigning. Videre fortsatte vi på en grusvei som hadde 14-18% stigning. Noen partier også med 20%. I korte strekk kan det gå an å sykle så bratt med vanlig terrengsykkel, - dersom du ser et noe mindre bratt parti lengre opp og hvis underlaget er noenlunde fast. Ellers er det bare å gå av sykkelen og dytte den opp.  Etter en oppoverbakke på 18 km tok vi en lang lunsj med pasta på Rifugio Sennes på 2120 moh. Deretter fortsatte vi ned mot sør. Da kom det hagl og regn i store mengder. Stier og grusveier ble gjort om til elver og den svært bratte nedkjøringen til Pederu var ekstra skummel med store mengder vann i mange små bekker mellom nylig opplagte hauger med grus. Vi kom uskadde ned til Rifugio Pederu på 1...
Les mer

08. Seiser Alm 27. juni

Bilde
Art Turm er navnet på hotellet vi våknet på i dag. Det synes å være et ombygd kloster eller slott der byggherren ikke har spart på noe for å skape en unik atmosfære av ekstravaganse. Tenk bare hvordan resten av hotellet er når dere får se garasjen. Vi har nå kommet til Dolomittene. Fjellformasjonene her er forskjellige fra andre steder i Alpene. Toppene stiger rett tilværs i grupper og har ikke de skarpe formene og spisse toppene som ellers. Første del av dagens etappe var å komme opp til Seiser Alm eller Alpe de Siusi på Italiensk. Det ligger på over 1800 moh, tusen meter opp på en drøy mil. Der oppe er det et flott kulturlandskap med nydelige fjell som kulisse. Vi fulgte en skogsbilvei videre og unngikk hovedveien med mye biltrafikk. Her lot vi oss imponere av enorme tømmerlunner og aktivt skogbruk. Etterhvert kom vi inn i hoveddalføret, Val Gardena, med en rekke tettsteder der reiselivet er dominerende.  Vi er nå i Selva de Val Gardena eller Wolkenstein på tysk - alt er på to sp...
Les mer

06. Passo dello Stelvio 25. juni

Bilde
Vi forlot Livigno i morres med all vår bagasje.  Nytt det der med en lang sykkelreise kombinert med stopp i flere dager på samme sted. Vi har utforsket fjellene ved Livigno uten bagasje og skal gjøre det samme i Val Gardena og i Cortina d'ampesso. Fra Passo Foscagno fulgte vi en grusvei retning Bormio. Mye anleggsvirksomhet på veien gjorde at den var stengt. Men porten var vidåpen. Førstemann var langt avgårde før vakten ilte til for å stoppe følget, men innså nok at det var for sent. Med tilgivelse kunne vi kjøre videre med utstrakt bruk av terrenget der veien var sperret av lastebiler og gravemaskiner. Men utsikten var fin og veien holdt høyden bra. Grusveien er merket Via Alpina Red R71 helt inn i Valle Forcola. Der startet vår virkelige bestigning av Passo dello Stelvio. En sti som lå i et utall hårnålssvinger i en stupbratt fjellside. Vi fryktet at vi måtte gå ved siden av sykkelen hele veien opp. Underlaget var ikke så løst og stien ikke så smal. Med 10% stigning klarte vi å ...
Les mer