03. Passo di Alpisella 22. juni

Nydelig i Livigno i dag med full sol og stille vær. Vi dro på tur i nitida. Med oss hadde vi nylagde skinke- og ost- baguetter fra delikatessebutikken på rådhusplassen, rett utenfor hotellet.

Vi tok sykkelveien langs Lago di Livigno, som har veldig lite vann nå. Turveien opp i retning Passo di Alpisella er smal med stupbratte lier ned mot elva. Den blir etterhvert enda brattere og smalere med mye løs stein, som er vanskelig å sykle opp.


Passet er på ca 2300 moh og der oppe er det kuer og fjøs. Ned til Lago di San Giacomo fulgte vi en sti som var både utfordrende og morsom. Også denne innsjøen har veldig lite vann, kanskje fordi det har vært uvanlig lite snø i fjellene i vinter.


På en turisthytte ved innsjøen kjøpte vi kaffe og cola. Her var det fullt av syklende dagsturister. De fleste kom nok hit på enklere vis enn oss, kanskje fulgte de bilveien og en stor andel brukte elsykkel, noe som selvsagt er helt fint.


Ny krevende klatring fulgte opp mot Alpe Trela, på 2160 moh. Der møtte vi en flokk beitende hester på en stor slette. Vi passerte gjennom et tun med hus for dyr, men også service for syklister med bl a toalett og lademulighet.


Resten av turen gikk på virkelig flotte stier. Mange oppoverbakker og flere nedoverbakker. Mye krevende, steinete underlag og smale passasjer med stupbratte lier på siden. 

Vi kom fram uten uhell av noe slag og har syklet 46 km og 1300 høydemeter, 90% på grus og sti.



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

12. Col Becchei Dessora 1. juli

Bilde
Dagens tur startet nordover fra Cortina d'ampesso på 1224 moh langs et nedlagt jernbanespor. Forsiktig og jevn stigning oppover på grus, inntil vi dreide mot vest inn dalen som går bratt opp mot Val Salata. Fra bommen ved innfartsparkeringen gikk den smale asfaltveien opp i mot 25% stigning. Videre fortsatte vi på en grusvei som hadde 14-18% stigning. Noen partier også med 20%. I korte strekk kan det gå an å sykle så bratt med vanlig terrengsykkel, - dersom du ser et noe mindre bratt parti lengre opp og hvis underlaget er noenlunde fast. Ellers er det bare å gå av sykkelen og dytte den opp.  Etter en oppoverbakke på 18 km tok vi en lang lunsj med pasta på Rifugio Sennes på 2120 moh. Deretter fortsatte vi ned mot sør. Da kom det hagl og regn i store mengder. Stier og grusveier ble gjort om til elver og den svært bratte nedkjøringen til Pederu var ekstra skummel med store mengder vann i mange små bekker mellom nylig opplagte hauger med grus. Vi kom uskadde ned til Rifugio Pederu på 1...
Les mer

08. Seiser Alm 27. juni

Bilde
Art Turm er navnet på hotellet vi våknet på i dag. Det synes å være et ombygd kloster eller slott der byggherren ikke har spart på noe for å skape en unik atmosfære av ekstravaganse. Tenk bare hvordan resten av hotellet er når dere får se garasjen. Vi har nå kommet til Dolomittene. Fjellformasjonene her er forskjellige fra andre steder i Alpene. Toppene stiger rett tilværs i grupper og har ikke de skarpe formene og spisse toppene som ellers. Første del av dagens etappe var å komme opp til Seiser Alm eller Alpe de Siusi på Italiensk. Det ligger på over 1800 moh, tusen meter opp på en drøy mil. Der oppe er det et flott kulturlandskap med nydelige fjell som kulisse. Vi fulgte en skogsbilvei videre og unngikk hovedveien med mye biltrafikk. Her lot vi oss imponere av enorme tømmerlunner og aktivt skogbruk. Etterhvert kom vi inn i hoveddalføret, Val Gardena, med en rekke tettsteder der reiselivet er dominerende.  Vi er nå i Selva de Val Gardena eller Wolkenstein på tysk - alt er på to sp...
Les mer

06. Passo dello Stelvio 25. juni

Bilde
Vi forlot Livigno i morres med all vår bagasje.  Nytt det der med en lang sykkelreise kombinert med stopp i flere dager på samme sted. Vi har utforsket fjellene ved Livigno uten bagasje og skal gjøre det samme i Val Gardena og i Cortina d'ampesso. Fra Passo Foscagno fulgte vi en grusvei retning Bormio. Mye anleggsvirksomhet på veien gjorde at den var stengt. Men porten var vidåpen. Førstemann var langt avgårde før vakten ilte til for å stoppe følget, men innså nok at det var for sent. Med tilgivelse kunne vi kjøre videre med utstrakt bruk av terrenget der veien var sperret av lastebiler og gravemaskiner. Men utsikten var fin og veien holdt høyden bra. Grusveien er merket Via Alpina Red R71 helt inn i Valle Forcola. Der startet vår virkelige bestigning av Passo dello Stelvio. En sti som lå i et utall hårnålssvinger i en stupbratt fjellside. Vi fryktet at vi måtte gå ved siden av sykkelen hele veien opp. Underlaget var ikke så løst og stien ikke så smal. Med 10% stigning klarte vi å ...
Les mer