05. Carosello 3000 24. juni

Carosello 3000 er en gondolbane som går opp på fjellet nord for Livigno. På toppen av heisen er det 2749 moh. Vi syklet mot vest videre opp til 2852 moh. Altså fortsatt litt igjen til 3000...


Fjellet på denne siden av Livigno har lite synlig berg og ser ut til å bestå av en mengde enorme hauger med sand, grus og mindre stein. Imponerende å se spredte forekomster av blomster her oppe.


Ved toppen Monte delle Rezze er det storslagen utsikt til et vell av topper rundt 3000 moh hvor du enn snur deg. Her ligger også en flott steinhytte bygd i 1999. Bygd av lokal stein, antakelig.


På vei tilbake fortsatte vi forbi heistoppen og fulgte ryggen videre mot øst. Nå på veier bygd til alpinanlegget. I enden av fjellmasivet, fortsatt på ca 2800 moh, tok vi en løype i slalomnedfarten som er laget for de stisyklistene som kun kjører nedover. Her gikk det i serier med hopp, dumper og doserte hårnålssvinger. 


Det var en tilsynelatende endeløs nedoverbakke med morsomme bevegelser for sykler og gamle kropper. Trygt nede på ca 2000 moh var det slutt og vi fulgte dalen Fedeira inn på baksiden av fjellet. Innerst i dalen fikk vi god pastalunsj hos Fedeira Agriturismo. 

I dag ble det 38 km og 1600 høydemeter. inkludert heis.
 


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

12. Col Becchei Dessora 1. juli

Bilde
Dagens tur startet nordover fra Cortina d'ampesso på 1224 moh langs et nedlagt jernbanespor. Forsiktig og jevn stigning oppover på grus, inntil vi dreide mot vest inn dalen som går bratt opp mot Val Salata. Fra bommen ved innfartsparkeringen gikk den smale asfaltveien opp i mot 25% stigning. Videre fortsatte vi på en grusvei som hadde 14-18% stigning. Noen partier også med 20%. I korte strekk kan det gå an å sykle så bratt med vanlig terrengsykkel, - dersom du ser et noe mindre bratt parti lengre opp og hvis underlaget er noenlunde fast. Ellers er det bare å gå av sykkelen og dytte den opp.  Etter en oppoverbakke på 18 km tok vi en lang lunsj med pasta på Rifugio Sennes på 2120 moh. Deretter fortsatte vi ned mot sør. Da kom det hagl og regn i store mengder. Stier og grusveier ble gjort om til elver og den svært bratte nedkjøringen til Pederu var ekstra skummel med store mengder vann i mange små bekker mellom nylig opplagte hauger med grus. Vi kom uskadde ned til Rifugio Pederu på 1...
Les mer

08. Seiser Alm 27. juni

Bilde
Art Turm er navnet på hotellet vi våknet på i dag. Det synes å være et ombygd kloster eller slott der byggherren ikke har spart på noe for å skape en unik atmosfære av ekstravaganse. Tenk bare hvordan resten av hotellet er når dere får se garasjen. Vi har nå kommet til Dolomittene. Fjellformasjonene her er forskjellige fra andre steder i Alpene. Toppene stiger rett tilværs i grupper og har ikke de skarpe formene og spisse toppene som ellers. Første del av dagens etappe var å komme opp til Seiser Alm eller Alpe de Siusi på Italiensk. Det ligger på over 1800 moh, tusen meter opp på en drøy mil. Der oppe er det et flott kulturlandskap med nydelige fjell som kulisse. Vi fulgte en skogsbilvei videre og unngikk hovedveien med mye biltrafikk. Her lot vi oss imponere av enorme tømmerlunner og aktivt skogbruk. Etterhvert kom vi inn i hoveddalføret, Val Gardena, med en rekke tettsteder der reiselivet er dominerende.  Vi er nå i Selva de Val Gardena eller Wolkenstein på tysk - alt er på to sp...
Les mer

06. Passo dello Stelvio 25. juni

Bilde
Vi forlot Livigno i morres med all vår bagasje.  Nytt det der med en lang sykkelreise kombinert med stopp i flere dager på samme sted. Vi har utforsket fjellene ved Livigno uten bagasje og skal gjøre det samme i Val Gardena og i Cortina d'ampesso. Fra Passo Foscagno fulgte vi en grusvei retning Bormio. Mye anleggsvirksomhet på veien gjorde at den var stengt. Men porten var vidåpen. Førstemann var langt avgårde før vakten ilte til for å stoppe følget, men innså nok at det var for sent. Med tilgivelse kunne vi kjøre videre med utstrakt bruk av terrenget der veien var sperret av lastebiler og gravemaskiner. Men utsikten var fin og veien holdt høyden bra. Grusveien er merket Via Alpina Red R71 helt inn i Valle Forcola. Der startet vår virkelige bestigning av Passo dello Stelvio. En sti som lå i et utall hårnålssvinger i en stupbratt fjellside. Vi fryktet at vi måtte gå ved siden av sykkelen hele veien opp. Underlaget var ikke så løst og stien ikke så smal. Med 10% stigning klarte vi å ...
Les mer